Om innebandy
Innebandykøller kom til Norge i 1972 og idretten bredte seg raskt i via gymtimene i skolene og ut i idrettsmiljøene. Innebandy spilles på håndballbane, men ligner spillemessig mest på ishockey uten is. Det er et halvmeter høyt vant rundt banen, og det spilles med keeper og fem utespillere pr. lag på banen samtidig. Det er løpende bytter hele veien, noe som gjør innebandy til en av de raskeste lagidrettene. Underholdningsverdien er høy både som spiller og tilskuer.
I 1988 ble innebandy en egen seksjon av Bandyforbundet, men først i mai 1991 anerkjent som en offisiell del av Bandyforbundets idretter.
Herfra har pilen bare pekt oppover, og innebandy har i flere år vært Norges raskest voksende idrett. Pr. 31.12.2018 var det registrert 307 innebandyklubber i Norge med totalt 30 426 medlemmer.
Internasjonalt er Sverige og Finland de ledende nasjonene, med Sveits og Tsjekkia rett bak. Norge har to bronsemedaljer fra 1990-tallet, men har de siste årene ligget mellom 5. og 8. plass for begge kjønn.